SoppkartTilbake til kartet
Forklarbar forsøksmodell

Hva forteller kartet?

Prøv sammenligningen med terrengforsøket

Kartet rangerer områder etter modellerte forhold. Det sier ikke at en sopp finnes der, og det identifiserer aldri det du finner.

Skogkart for Fastlands-Norge

Skogdata fra alle 15 fylker er publisert som komprimerte filer. Prøveavstanden er omtrent 50–80 meter; små skogområder mellom prøvene kan falle bort. Nettleseren beregner punktets score fra skog og en separat værpakke. Hotspotbildene beregnes på forhånd med samme modell og vises i alle zoomnivåer. Treslagsandelene gir en foreløpig habitatvurdering. Modellert høyde, kronedekning og år for underliggende 3D-data vises som kontekst. Produksjonsår 2026 og årsversjon 2025 er kildeversjoner, ikke nye feltobservasjoner.

Samlet mulighet er habitat × historiske fruktingsforhold / 100. Været bygger på 28 sammenhengende kildedøgn fra MET Norway seNorge_2018 (1 km kilderutenett) med to døgns etterslep, innen omtrent 1,6–2,6 km store felt. Manglende habitat eller gyldig vær gir ingen samlet score. Det gis ingen bonus for tidligere funn eller tallfestet sikkerhet. Sesongmodellen er ikke regionalt kalibrert, og finere kartgrafikk betyr ikke tilsvarende presisjon for sopp. Hvis nye kildedøgn mangler, vises siste komplette periode tydelig datert som historikk. Artsfunn er foreløpig bare publisert for de opprinnelige testområdene; manglende dekning betyr ikke null funn. Værpakken oppdateres ved ny publisering, ikke automatisk hver dag.

Nettsiden leverer publiserte filer for kartutsnittet. Skog, vær og grove artsfunn er hentet på forhånd; nettleseren kontakter ikke disse datakildene direkte. Eksakte funnsteder eller egne GPS-spor sendes ikke i denne flyten. Bakgrunnskartet hentes fra OpenStreetMap, som mottar IP-adresse og kartutsnitt.

Hvorfor får mange skogområder 90?

Den nasjonale habitatmodellen gir bare 80–90 poeng for kantarell og 85–90 for steinsopp når treslagsfordelingen er kjent. Gran og furu har samme vekt. Kronedekning, høyde, terreng, jordbunn og tidligere artsfunn brukes foreløpig som kontekst, ikke i denne scoren.

Værmodellen når sin maksimale regnfaktor ved 30 mm vektet regnminne fra 28 døgn. I september er sesongfaktoren maksimal, og temperaturer i intervallet 10–18 °C for kantarell eller 12–18 °C for steinsopp gir full temperaturfaktor. Dermed kan store skogområder ende på 90 × 100 / 100 = 90 poeng.

Høy score er derfor ikke nok til å skille lokale sopphotspots. Kartets finere skoggrense betyr ikke at modellen kan forutsi sopp like presist. Ved innzooming vises scorefordelingen blant beregnede prøver i de innlastede rutene. Topplisten viser høyeste undersøkte punkter, ikke representative områdescorer.

Sammenlign vurderingen med egne turer

Du kan starte turen direkte i Norgeskartet. Vurderingen ved start, grove område-ID-er, funn og letetid lagres bare i nettleseren. «Mine turer» sammenligner vurderingen med resultatene fra samme område. Selvrapporterte turer er ikke artskontrollert og endrer ikke modellens vekter automatisk.

Se kontrollen mot offentlige turrapporter

Oslo-piloten

Beskrivelsen nedenfor gjelder det separate Oslo-kartet, som beholder sine analysepunkter, datakvalitetsregler og lokal turregistrering.

Habitat-egnethet

Habitatkartet bruker 28 181 analysepunkter med 100 meters avstand, hentet fra NIBIOs SR16V-skogsegmenter. Det viser lokale forskjeller i skogandel og treslag, med kronedekning og høyde som kontekst. Verdiene er modellerte og flere punkter kan dele kilde. 100 meter er analyseavstand, ikke dokumentert nøyaktighet for sopp.

Fruktingsforhold

Bygger på 28 kildedøgn med nedbør fra NVE, siste sju døgns temperatur og artens sesongfaktor. Eldre regn får avtakende vekt. Dette er en foreløpig indikator, ikke målt jordfuktighet. Historikken har to kildedøgns etterslep og utløper ved norsk midnatt. MET-varselet for neste døgn vises som ekstra kontekst og holdes uavhengig av den historikkbaserte scoren.

Datakvalitet

Viser dekning og ferskhet i datagrunnlaget. Svake eller manglende kilder trekker datakvaliteten ned. Manglende habitat, mindre enn 50 % habitatdekning eller manglende eller utløpt vær holder datakvaliteten under terskelen for samlet score.

Samlet mulighet

Lokalt habitat × historiske fruktingsforhold / 100. Svake fruktingsforhold trekker muligheten ned selv i tett skog. Datakvalitet må være minst 50; den gir ingen bonuspoeng. Hovedkartet fremhever scorer over 60 og inntil seks sterke kandidater fra 70. Dette er beregnede sopphotspots, ikke dokumenterte funn eller en kalibrert funnsannsynlighet. Værhistorikken deles innen 2,5 km-ruter og har ikke 100 meters presisjon.

Historikkbasert forsøksmodell

Områdedetaljene viser også 28 døgn med historisk nedbør og temperatur fra NVE GTS, treopplysninger fra NIBIO SR16 og grove summer av tidligere Artsobservasjoner via GBIF. Været er rutenettberegnet; trærne er modellert, og soppregistreringene er ikke artskontrollert av Soppkart.

Forsøksmodellen kombinerer skogegnethet med regnminne, temperatur og sesong. Begge deler må støtte en høy vurdering. Tidligere registreringer og datadekning gir ingen poengbonus. Modellen er foreløpig og uprøvd. Den historikkbaserte modellen driver nå kartets samlede mulighet. En score er ikke en beregnet funnsannsynlighet. Eksakte funnsteder publiseres ikke.

Kilder og sporbarhet

Skogkart: Kilde NIBIO SR16V, Oslo-uttrekk 14. august 2026, årsversjon 2025 og produksjonsår 2026, under NLOD 1.0. Varmekartet glatter lokale scorer og følger kildens skogavgrensning. Vær- og funnhistorikk hentes for 101 ruter som dekker alle skogpunktene. Enkelte øyruter kan mangle historisk vær fra NVE; dette vises som manglende data, mens øvrige tilgjengelige kilder beholdes. Ny hogst og feil i skogmodellen kan påvirke vurderingen.

Hver scorekomponent viser om signalet er avledet, utilgjengelig eller syntetisk, sammen med kilde, oppdateringstid, innhentingstid, cache-utløp, metode og begrensninger. Kartgrensen er en forenklet illustrasjonsgrense fra Kartverket.

Personvern for kart og posisjon

Norgeskartets filinnlasting og datakilder er beskrevet ovenfor. Følgende gjelder Oslo-pilotens lokale posisjon og turer:

Oslo-kartet sender ikke enhetens posisjon til en egen server. Bakgrunnskartet hentes likevel direkte fra OpenStreetMap. Da mottar OpenStreetMap Foundation blant annet IP-adresse, nettleser- og enhetstype, operativsystem, henvisende nettsted, tidspunkt og hvilke kartfliser som vises. Flisene røper kartutsnittet ditt; etter «Min posisjon» kan dette tilsvare ditt omtrentlige område. Les OpenStreetMap Foundations personvernerklæring. Turer og funn forblir lagret lokalt i nettleseren.

Sikkerhetsressurser

Digital SoppkontrollLenke må verifiseres
GiftinformasjonenLenke og kontaktinformasjon må verifiseres
Informasjon om verneområderRelevant offentlig kilde må verifiseres